Skjold-klasse
Korvett
Skjoldklassen er dei raskaste marinefartøya i verda. Sjøforsvaret har seks slike fartøy. I fredstid er hovudoppgåva deira å vere til stades og hevde suvereniteten i kystnære farvatn under norsk jurisdiksjon.
Skjoldklassen er dei raskaste marinefartøya i verda. Sjøforsvaret har seks slike fartøy. I fredstid er hovudoppgåva deira å vere til stades og hevde suvereniteten i kystnære farvatn under norsk jurisdiksjon.
Dei mobile og hurtige fartøya kan delta i søk- og redningsoperasjonar. I tillegg til at dei kan vere raskt på staden, er dei utrusta med elektrooptikk med nettkapasitet (IR-kamera).
Fartøya er òg godt eigna til å støtte spesialstyrkar. Dei kan landsetje styrkane samstundes som fartøya har våpenutrustning til å kunne dekkje landsettingsoperasjonen.
Forsvaret har følgjande seks korvettar:
Produsent
Umoe Mandal (Norge)
dimensjoner
47,5 m (lengde), 13,5 m (breidde), 15 m (maks høgde), 2,5 m (djupgong)
deplasement
273 tonn
Produsent
Åtte NSM overflate missiler, 76mm super rapid kanon, 12,7mm mitraljøser og Mistral luftvernmissiler
besetning
20+ personer
fart
47 knop (transitt), maks 60 knop
Pennantnr.
Fartøysnavn
Sjøsatt
Tatt ut av tjeneste
Annet
P960
P961
P962
P963
P964
P965
KNM «Skjold»
KNM «Storm»
KNM «Steil»
KNM «Skudd»
KNM «Glimt»
KNM «Gnist»
22.09.1998
30.10.2006
03.05.2007
14.01.2008
29.03.2012
23.10.2012
I aktiv tjeneste
I aktiv tjeneste
I aktiv tjeneste
I aktiv tjeneste
I aktiv tjeneste
I aktiv tjeneste
Prototype frem til 7. august 2008, deretter operativ tjeneste.
Første seriefartøy. I operativ tjeneste fra 20. februar 2008.
Med toppfart på 60 knop gjør Skjold-klassen til verdens raskeste marinefartøy. Fartøyene er konstruert som en slags hybrid mellom luftputebåt og katamaran, kalt «Surface Effect Ship». Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er det montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir det pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. For å oppnå en så lav vekt som mulig, er skipene konstruert i fiberforsterket plast.